Etter lynets tordenrøst
etters vindens myke fall
etter klokkeslag og åndedrag –
en stillhet ren og sval –

Puster inn, puster ut –
natten er stille
etter verdens strev –
legger dis som en duk
og tvinner av måneskinn
spindelvev.

Noen tanker slipper fri
byens dype sår kan gro
med sitt hjerte stengt og smil forvrengt
har dagen ingen ro.

Puster inn, puster ut –
natten er stille
etter verdens strev –
legger dis som en duk
og tvinner av måneskinn
spindelvev.

Natten er en strand,
i et hav av larm og støy
finner vi vår øy –

puster inn, puster ut
nå er du stille
ser på meg på ny,
ingen lyd, ingen lys
som blender ditt ømme syn

Puster inn, puster ut –
natten er stille
etter verdens strev –
legger dis som en duk
og tvinner av måneskinn
spindelvev?